Leter du etter André Bjerke sitater?
Da har du kommet til riktig sted.
På denne siden deler vi noen av de beste sitatene av André Bjerke.
Se også:
Bøker av André Bjerke
André Bjerke sitater
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
Å, edel er kunsten å drive!
Jeg nyder hver stund jeg forspiller.
De skjønneste stunder i livet
er de da man intet bestiller.
Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!
Det drømmer et regn mot ruten,
en stille, unnselig larm
av vannet som varsomt lister
seg ned langs min vinduskarm.
Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill,
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
Du spør meg hva jeg ler av, lille venn?
Jeg ler fordi jeg lever, simpelthen.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!
Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.
I Moralens navn velsigner jeg bakrusen: Uten den ville jeg for lengst ha forherdet meg i dyd!
Nu er det at min arbeidslyst forlater skrivebordet.
Å møte et barn i blikket
er mer enn et møte med vår:
Det er som å dra på en reise
tilbake titusener år.
Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner:
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.
Det seiler en skumring i lønnetrekroner;
hvert kvelddugget strå står bedrøvet og toner
døgnets farvel.
Takk, min datter! I ditt vesen
strømmer munterhetens kilde.
En visdom som ikke kan leses i bøker, kan leses i roser.
Det blir åtte – åtte roser som vil tørste efter å få være nu
hos den niende og største ville rose – som er du.
Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg annerledes.
Intet ønsker jeg forandret.
For smerten, den lever på alles munn
i lyset, så alle kan se den.
Men først på tilværelsens Stillehavsbunn
vil sinnet bli dypt nok for gleden.
Balderbrå og akeleier
nikker søsterlig tilbake
når en liten pike neier,
og de sterke menn blir svake.
Mister du evnen til lek, da mister du livet.
Et par ble de aldri; men verden forsøtes
av vennskap når stenen og vindpustet møtes …
Hvem kjenner rosens vei mot blomst fra knopp,
og hvem forstår at kimen ble til kropp?
Men aldri vil du fatte hva som hendte,
når to som elsket, ikke elsker mer.
Hermed hylder jeg uten forbehold VÅREN som det eneste effektive middel mot sne!
Et par ble de aldri; men verden forsøtes
av vennskap når stenen og vindpustet møtes …
Du går så lett på denne jord.
Det er så vidt du setter spor.
Det første, nervøst berusende kyss jeg fikk smake
en svimmel juleball-kveld på Fagerborg skole
for godt og vel to millioner år tilbake …
Mitt rom er fylt av melodi.
En spilledåse går: et sart
og spinkelt kniplingsbroderi
av toner … Hysj! Det brister snart.
Og blåklokkelydene kimer så svake
fra skogens kapell.
Det er som jeg elsker og elskes tilbake
av alt her i kveld.
Jeg klukker daglig under nervepresset,
og ler fordi jeg elsker deg, prinsesse.
Hva kan vi stille opp mot slikt,
vi ordets døgenikter?
Hva nytter det å skrive dikt
når epletreet dikter?
Kunne du tilgi deg selv
ordet du aldri sang?
På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.
Ord er ikke et regnestykke.
Ord er liv.
Hvem tyder vel i formler eller tall
det frosne i en snekrystall?
Hvem tyder vel i formler eller tall
det frosne i en snekrystall?
Du går så lett på denne jord.
Det er så vidt du setter spor.
Så myk og så kvinnelig øm kan jeg ikke
huske en kveld
som den det i dag ble forunt meg å drikke
av sommeren selv.
Ord er ikke et regnestykke. Ord er liv.
Gikk du før du fikk sagt
ordet du kom for å si?
Vet du om flere sitater av André Bjerke?
Da må du gjerne tipse oss ved å bruke kommentarfeltet nedenfor.
Se også:
Bøker av André Bjerke