Ser du etter Arnulf Øverland sitater?
Da har du kommet til riktig sted.
På denne siden presenterer vi en rekke sitater av Arnulf Øverland.
Arnulf Øverland sitater
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv.
Og når kvelden kommer til oss,
tenner jeg et lys i stuen,
og vi summer sakte sammen
hver vår vise, jeg og fluen.
Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.
Hva kan du eie, når selve livet er et lån!
Angsten inne i ditt bryst
er en undertvunget lyst!
Om våren bruser det unge tre,
men skogen stilner mot høst og sne.
Nu er det kveld.
Jeg tar på tingene. Jeg tar farvel!
Lykken er det som du venter på,
til din lugg blir grå.
Og siden er lykken det som var,
og du ikke har.
Vi kan se våre egne feil når andre har dem.
Din gjerning skal vidne for deg.
Den dumme kjenner ingen tvil
men seirer med et fjollet smil.
Nu er det nat, du kjære.
Lad mig bare en gang faa kysse dit haar,
før du gaar.
Saa faar det være forbi.
Saa faar det være.
Der er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Veien du går, må du følge til ende,
fører den og gjennom skyggenes dal.
Ingen kan stanse, og ingen kan vende,
ingen kan skånes for tårer og kval.
Men livet er en naken ting
du har det, når du ikke vet det;
men når du gir deg til å lete,
går du i ring.
Hakk i hæl på berømmelsen følger bakvaskelsen.
Den bør vel oppfattes som en gratulasjon.
Lille Adam danser en alvorlig,
melankolsk og stivbent vals
og er ikke vel til mote.
Hellig er hver livsens dag,
som fyller med lys ditt øye.
Og se, det blev høst, da du gik.
Men hva du ga, kan ingen ta ifra deg.
Om du lot deg rive med,
da var du i sorg og glede
selv tilstede!
Ditt liv er slutt engang når du dør,
men ikke før.
Og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøyne blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne.
Altid vil du drages mot det fjerne.
Men husk at også Jorden er en stjerne!
Og mennesket forsker og søker
i stjerner og hav og jord,
han gransker i lærde bøker
og finner gylne ord.
Kristendommen – den tiende landeplage.
Et forår farger jorden grønn, og atter er den ung og skjønn.
Religion er et system av ønskefantasier som skal dekke over den hårde virkelighet.
En times omhu for en ensom venn
har aldri nogen gitt forgjeves hen.
Jeg liker ikke å snakke;
da tror jeg ikke meg selv.
Men blomstene her vil takke
allikevel!
På vei er vandreren fremme.
Men hvorfor blir jeg redd
når jeg møter ditt øye?
Fattig er den som teller sine penger.
For sparer du ditt hjerte,
så skrumper hjertet hen.
Bare ved å gi deg hen
vinner du ditt liv igjen!
Hold ordet hellig, ti vit at ordet er ånd!
Et lite ord til den som er din make,
får du i glansen av et smil tilbake.
Vær tro mot din ungdom, så du kan gå bort i fred!
Jeg vet ingen rikdom bedre enn min,
mitt hjerte er uten harme.
Og dog er en time ved vinen,
den beste min sjel har hatt.
Og den som vil verge sin frihet,
må bære sverd.
Jeg hadde bundet meg i ungdomstiden.
Årene gikk, men stadig var hun meg kjær,
inntil et streif av en fremmed kvinnes klær
lærte meg: Det er slutt for lenge siden.
Du skal ikke selge sannhet. Den er ikke din!
En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
Hele mitt liv har jeg søkt det ene ord,
som skulle gå fra mitt hjerte like til ditt.
Tror du da, at det du søker
står i bøker
eller at du gjennomskuer
dine hemmelige feil
ved å stirre inn i et speil?
I ungdommen søker man nye ideer – i bøker og i samtale med venner.
I alderdommen har man nok med å samle sine tanker – restene av dem.
Vet du om noen flere sitater av Arnulf Øverland?
Da må du gjerne tipse oss ved å bruke kommentarfeltet nedenfor.