Leter du etter Astrid Lindgren sitater?
Da har du kommet til riktig sted.
På denne siden gir vi deg mange av Astrid Lindgrens beste sitater.
Sitatene er tatt fra både uttalelser i intervjuer, så vel som fra hennes mange kjente og kjære barnebøker.
Se også:
Bøker av Astrid Lindgren – Gled noen med blomster på døren!
Astrid Lindgren Sitater
Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer manerene av seg selv.
Hvorfor vil du at ekteskapet skal være en slags uforanderlig og evig sommerhage, når livet ellers ikke er det?
Bøker trenger barnas fantasi, det er sant. Men det er enda mer sant at barnas fantasi har behov for bøker for å kunne leve uten bøker.
Jeg måtte, måtte prøve å bli litt modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd.
Det er sant at livet kan være vanskelig også. Det vil jeg ikke skjule for deg. Du kommer til å få sorger. Du kommer til å gråte. Likevel sier jeg til deg, lille barn. Jorden er menneskenes hjem. Og et vidunderlig hjem. Måtte livet aldri gå deg så mye imot at du ikke forstår det.
Om det blir mindre vanskelig å være ugift mor, så blir det også mindre vanskelig å være barn utenfor ekteskapet.
Livet er en skjør ting, og lykken så vanskelig å beholde.
Et barn som foreldrene behandler med kjærlighet, og som elsker foreldrene sine, får slik et kjærlighetsfullt forhold til omverdenen, og bevarer en slik innstilling resten av livet.
Sett i gang. Vær tapper!
I dag fyller jeg 17 år. Det er det beste jeg har gjort i hele mitt liv.
De som alltid lar barna gjøre som de vil, har fullstendig misforstått frihetsbegrepet. Det er simpelthen feigt å si til barna sine: Dere kan gjøre hva dere vil.
Livet er forunderlig. Det står ikke stille. Det går.
Man kan ikke pryle noe inn i et barn, men man kan kjærtegne mye ut av det.
Den beste gave Gud har gitt meg, er at jeg trives når jeg er alene. Jeg synes synd på mennesker som alltid må ha noe rundt seg for å ha det godt.
De som alltid lar barna gjøre som de vil, har fullstendig misforstått begrepet frihet. Det er direkte feigt å si til sine barn: Gjør som dere vil.
Et barn som foreldrene behandler med kjærlighet, og som elsker foreldrene sine, får slik et kjærlighetsfullt forhold til omverdenen, og bevarer en slik innstilling resten av livet.
Om det blir mindre vanskelig å være ugift mor, så blir det også mindre vanskelig å være barn utenfor ekteskapet.
Livet er en skjør ting, og lykken så vanskelig å beholde.
Min sønn ligger på min arm. Det er en så spe liten tyngde. Den kjennes nesten ikke i det hele tatt. Likevel veier den tyngre enn jord og himmel og stjerner og solsystem.
Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.
De som alltid lar barna gjøre som de vil, har fullstendig misforstått begrepet frihet. Det er direkte feigt å si til sine barn: Gjør som dere vil.
Bøker trenger barnas fantasi, det er sant. Men det er enda mer sant at barnas fantasi har behov for bøker for å kunne leve uten bøker.
Min sønn ligger på min arm. Det er en så spe liten tyngde. Den kjennes nesten ikke i det hele tatt. Likevel veier den tyngre enn jord og himmel og stjerner og solsystem.
Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.
Jeg skriver for barnet i meg selv.
Den sterkeste må være den snilleste.
Sitater fra bøkene om “Pippi Langstrømpe” av Astrid Lindgren
Det var hyggelig at du kom, men enda hyggeligere at du går!
– Astrid Lindgren
Det er klart du må spise grøten din! Om du ikke spiser grøten din, kan du ikke vokse og bli stor og sterk. Om du ikke blir stor og sterk, så orker du ikke tvinge dine barn, når du får dem, til å spise grøt.
– Astrid Lindgren
Om man er stille for lenge så visner tungen.
– Astrid Lindgren
Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.
– Astrid Lindgren
Forresten skal jeg si dere at i Belgisk Kongo er det ikke et eneste menneske som snakker sant. De bare lyver hele dagen. Begynner klokka sju om morgenen og holder på helt til kvelds. Så hvis jeg skrøner litt av og til, så kommer det bare av at jeg har vært litt for lenge i Belgisk Kongo.
– Astrid Lindgren
Sitater fra boken “Brødrene Løvehjerte” av Astrid Lindgren
“Men jeg kan ikke drepe noen,” sa Jonatan, “det vet du, Orvar!”
“Ikke om det gjelder ditt eget liv?” spurte Orvar.
“Nei, ikke da heller,” sa Jonatan.
Orvar kunne ikke forstå det, og det gjorde visst ikke Mattias heller.
“Hvis alle var slik,” sa Orvar, “så ville jo ondskapen kunne herske i all evighet.”
Men da sa jeg at hvis alle var slik som Jonatan, ville det jo ikke være noen ondskap.
– Astrid Lindgren, Brødrene Løvehjerte
Gråt ikke mamma! Vi ses i Nangijala.
– Astrid Lindgren, Brødrene Løvehjerte
Da [Tengil] hadde pekt fra seg, dro han tilbake over elva igjen.
“Og nå sitter han fornøyd på borgen sin og tror han har satt skrekk i Klungerdalen,” sa Jonatan da vi gikk hjem. “Han tror nok at her er redde treller og ikke noe annet.”
“Men da tar han feil,” sa Mattias. “Det som han ikke forstår, Tengil, det er at han aldri kan kue folk som kjemper for friheten og som holder sammen slik vi gjør.”
– Astrid Lindgren, Brødrene Løvehjerte
Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.
– Astrid Lindgren, Brødrene Løvehjerte’
“Men jeg kan ikke drepe noen,” sa Jonatan, “det vet du, Orvar!”
“Ikke om det gjelder ditt eget liv?” spurte Orvar.
“Nei, ikke da heller,” sa Jonatan.
Orvar kunne ikke forstå det, og det gjorde visst ikke Mattias heller.
“Hvis alle var slik,” sa Orvar, “så ville jo ondskapen kunne herske i all evighet.”
Men da sa jeg at hvis alle var som Jonatan, ville det jo ikke være noen ondskap.
– Astrid Lindgren, Brødrene Løvehjerte
Jeg skammet meg der jeg lå og tenkte at jeg måtte, måtte prøve å bli litt modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd.
– Astrid Lindgren, Brødrene Løvehjerte
Og da – da så jeg endelig Kirsebærdalen. Å, den dalen, den var hvit av kirsebærblomster overalt. Hvit og grønn var den av kirsebærblomster og grønt, grønt gress. Og gjennom alt det hvite og grønne rant elva som et bånd av sølv.
– Astrid Lindgren, Brødrene Løvehjerte
Jonatan, jeg ser lyset…! Nangilima… Jeg ser lyset!
– Astrid Lindgren, Brødrene Løvehjerte
Sitater fra bøkene om “Mio, min mio” av Astrid Lindgren
Min far kongen stanset da han fikk se meg. “Mio, min Mio, sitter du der og ler,” sa han. “Ja, unnskyld meg,” sa jeg, for jeg tenkte at min far kongen kanskje ikke likte at folk lo så høyt. Onkel Sixten og tante Edla hadde aldri likt det. “Bare le mer du,” sa min far kongen. Så vendte han seg til rosenhagegartneren sin og sa noe merkverdig: “Jeg er så glad i fuglesangen,” sa han. “Og jeg er så glad i musikken i sølvpoplene mine. Men jeg blir aller gladest når jeg hører gutten min le i rosenhagen.”
Sitter du der og henger med nesa i en bok nå igjen,” sa hun. “Det er derfor du er så liten og blek og elendig – fordi du ikke er ute som andre unger.” Men jeg var da ute – jeg var da ute støtt, nesten. Men tante Edla og onkel Sixten ville helst at jeg aldri skulle komme inn. Så de er vel glade nå da, skulle jeg tro, nå som jeg aldri kommer inn mer.
Benka hadde jo både far og mor og all ting, og da trenger en jo ikke å ha hest også.
Det er sikkert temmelig sjelden ånder på pilsflaskene fra Stockholms Bryggerier.
Sitater fra bøkene om “Emil i Lønneberget” av Astrid Lindgren
Hun er så nøye på det, sa Alfred. – Den som gifter seg med henne, får ikke en rolig stund i hele sitt jordeliv. – Ja, det blir vel du det, sa Emil. Alfred tidde og tenkte etter. – Nei, ser du, det blir nok ikke det, sa han til slutt. – Jeg tør ikke. Men jeg tør ikke si det til henne heller.
Når to gutter av just og nøyaktig samme slaget treffes for første gang, så er det akkurat som om et lys blir tent i øynene på dem.
Hun er så nøye på det, sa Alfred. – Den som gifter seg med henne, får ikke en rolig stund i hele sitt jordeliv. – Ja, det blir vel du det, sa Emil. Alfred tidde og tenkte etter. – Nei, ser du, det blir nok ikke det, sa han til slutt. – Jeg tør ikke. Men jeg tør ikke si det til henne heller.
Når to gutter av just og nøyaktig samme slaget treffes for første gang, så er det akkurat som om et lys blir tent i øynene på dem.
Sitater fra boka “Ronja Røverdatter” av Astrid Lindgren
“…Derfor er det sikrest ikke å bli redd i Mattisskogen.” “Det skal jeg huske på,” sa Ronja. Da sukket Mattis og holdt godt rundt henne. “Men du husker det jeg har sagt du skal passe deg for også?” Jo visst husket hun det. Og i dagene som kom gjorde ikke Ronja annet enn å passe seg for det som var farlig og øve seg på ikke å være redd. Falle i elva skulle hun passe seg for, hadde Mattis sagt, derfor hoppet hun med liv og lyst på de glatte steinene ved elvebredden, der den fosset av gårde som aller verst. Hun kunne jo ikke gå borte i skogen og passe seg for å falle i elva. Skulle det være noe nytte i det, måtte hun jo gjøre det ved strykene og ikke noe annet sted.
Ennå hadde han ikke oppdaget henne. Ronja så på ham der han satt. Og hun lo lavt fordi han var til.
Sitater fra bøkene om “Barna i Bakkebygrenda” av Astrid Lindgren
Iblant spiser Lars og Bosse og Ole skolematen opp på veien, lenge før vi er kommet til skolen.
– En kan vel like godt ha maten i magesekken som i ryggsekken, sier Lars.
– Nei, Agda, nå får De virkelig lære Dem å lage skikkelig ost!
Men da svarte jeg:
– Hvis De ikke er tilfreds, kan De lage den vonde osten Deres sjøl, fru Andersen.
” Ingen er som barna i bakkebygrenda”
Vi plukket jordbær og trædde dem på strå, og det ble tretten lange strå fulle. Om kvelden spiste vi dem med sukker og fløte.
Etterpå fant Anna ballen, og så slo vi ball i flere timer. Vi gikk og la oss mye senere enn ellers, men det gjorde ikke noe, for vi hadde sommerferie og kunne sove så lenge vi ville neste dag.
Berit og Anna har ikke hund og ikke kaniner og ikke andre dyr som de eier selv. Men de har en farfar. Det er sikkert den snilleste farfaren i hele verden. Alle vi barna i Bakkebygrenda kaller han farfar, enda han ikke er farfar til oss alle sammen, bare til Berit og Anna.
Vi sprang inn på kjøkkenet vårt for å varme oss. Og tenk, ingen hadde stått opp endå! Alle sammen sov, for klokka var bare halv fem. Men om litt ringte vekkerklokka til Agda. Hun skulle opp og melke. Og hun gav oss alle sammen varm melk og hvetekake. Å, så godt det smakte!
– Syns du ikke det er fint når det er jul? hvisket Anna til meg etterpå. Og da sa jeg at jeg syntes det. For det syntes jeg. Det er det beste jeg vet. Alle vi barna i Bakkebygrenda har det morsomt da. Ja, vi har det morsomt ellers også forresten. Både om sommeren og om vinteren og om våren og om høsten. Vi har det veldig morsomt i Bakkebygrenda.
Vet du om noen flere sitater av Astrid Lindgren?
Tips oss gjerne ved å bruke kommentarfeltet nedenfor.
Se også:
Bøker av Astrid Lindgren – Gled noen med blomster på døren!