Ser du etter sitater av Bjørnstjerne Bjørnson?
Da er dette siden for deg!
Her har vi samlet noen av de beste sitatene av Bjørnstjerne Bjørnson.
Bjørnstjerne Bjørnson sitater
Våren er vakker for den som lenge har hatt vinter.
Skogen finner jeg er skjønnest
i høstgeniets fantasi,
og ikke, når den står som grønnest.
Fred er ei det beste, men at man noe vil.
Hans hjerte var nær ved å briste,
men det var der ingen som visste.
Den som intet hjerte har, kan alltid tåle.
En mann som har noe å leve for, bør ikke gifte seg.
God morgen, du varme kaffe! Det dufter av deg til mine sanser
I valg mellom falske venner og åpne fiender har jeg alltid foretrukket det siste.
Løft ditt hode, du raske gutt!
Om et håp eller to ble brutt,
blinker et nytt i ditt øye,
straks det får glans av det høye!
Ensom – det er å være opptatt av seg og sitt.
Jeg er så glad i grunnen
og visste det ei før;
det er som jeg har funnen
en venn, der var forsvunnen,
mitt prektige humør.
Glede drar glede med seg.
Bare ett av hundre ekteskaper er «ekte».
Hver gledesstund du fikk på jord, betales må med sorg.
Kan en bli for gammel til å tale om kjærlighet?
En familie som holder sammen, er uovervinnelig.
Havet stunder jeg mot, ja havet,
hvor fjernt det ruller i ro og høyhet.
En prøver seg selv når en er alene.
Husk at all skjønnhet på jord bor i de evige ord:
Jeg elsker deg.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
For oppgjør mellom ektefolk, det er akkurat som å kaste seg ut av vinduet annen gang for å se hvordan det gikk til første.
Man taler om ungdommen som den lykkeligste tid.
Jeg vil pinedød ikke ha den opp igjen – all denne sanselige galskap, dumhet, forfengelighet, alt det sludder -.
Blant hundre som grubler, til tenker blir én.
Unge piker leser alltid i smug.
Mødrene er alltid forelsket i sine døtres kjærester.
Men det går over når de blir svigersønner.
Og hva oss mannfolk angår, så – har jo også vi våre feil; men vi er i grunnen ganske morsomme.
Et blad må man jo ha.
Utakknemlighet er mangel på kultur.
Bak hver manns handling kan de se hans hjem.
Den som vinner har rett, for han skriver selv lovene.
Han var gift; men jeg tror ikke han riktig visste med hvem.
Det er med menneskene som med stjernene: Der finnes selvlysende legemer som gir kraft og sol til andre.
Tross alt det fine i fremmed duft,
helt ren alene er hjemmets luft.
Og tidlig, tidlig er det på sommer’n
men rop på høsten, så kommer’n.
Ja, de ingeniører! Især de yngre! De er verdens utøy!
Kjærlighet er hele knoppen, hele blomsten, hele frukten.
Jeg har intet imot kvinneemansipasjonen.
La henne som kan det, bli prest – og han stelle barna!
En mor, ser De, fru Rømer, føder oss ikke bare én gang; hun føder oss tusen.
Sterkere er den kjærlighet som vekker av lengsel enn den som holder våken av minner.
Øyvind hette han, og gråt da han ble født.
En kavallerists hustru må elske hesten nest etter mannen!
Initiativet tilhører de små folk.
Ti deres liv er i fare.
En kone er jo bare det som mannen har gjort henne til, og det er stundom likesom ikke nok.
Hvem spekulerer ikke i sine venner?
Hvem gjør opp sin konto uten dem?
Hvor der ingen kamp er, kan der heller ingen seier komme.
Det er så med meg at lidenskapen er en del av min drivkraft.
Men livet består ikke av ord.
Livet består av realiteter.
Det er etter regn at fuglene synger!
Å leve et konsekvent liv, ville noe i verden, ville det med alvor – det koster.
Det gjelder nå som før, styr dine lidenskaper!
Ellers kommer du ingen vei.
Et menneske skal dømmes – ikke etter hva det har feilet, men etter hva det har nådd; ikke etter hva det tror, men etter dets vilje til godt og sant.
Ingen ting i verden er umulig!
Jeg velger meg april!
Det første møtes sødme,
det er som sang i skogen,
det er som sang på vågen,
i solens siste rødme.
Lykken er ofte så kort.
Så månen, ser du, kjære venn,
den er ei just for katten.
Hvor ville også dagen hen,
om den ei hadde natten?
Den offentlige mening er en meget troløs venn.
Oppdragelsen er et talent som meget få har.
I politikken må sannheten vente til noen får bruk for den.
Gutten en fløyte av selju skar,
av selju skar –
og prøvde om tonen der inne var,
der inne var.
Det er bare sterke folk som kan ta på seg å leve alene.
Solen dreper mikrobene, legemets og sjelens: solen gjør sterk og oppfinnsom, solen er selskap, solen gir tro.
Enhver Gud setter ene, han selv er mere nær.
Elsk din neste, du kristensjel,
tred ham ikke med jernskodd hæl,
ligger han enn i støvet!
Den norske sjømann er
et gjennombarket folkeferd;
hvor fartøy flyte kan
der er han første mann.
Den største mann på jorden
må pleie barnet i sitt bryst
og lytte, selv i torden,
til hva det hvisker tyst.
… der ligger mer storhet og poesi i det naturlige og mulige, hvor lite det ofte synes, enn i all verdens overnaturlighet.
Du skal ikke dømme om det du ikke kjenner.
Det går langsomt uten penger, men det går!
Undrer meg på hva jeg får å se over de høye fjelle?
Ti det er sant at pengene regjerer verden.
Det største som Gud kan gi,
er ikke å kalles berømt og stor,
men menneske rett å bli.
Jeg elsker deg, du blonde pike,
gjemt i din yndes hvite slør.
De store følelsers tid er vendt tilbake!
Bøndene, de er vårt lands støtter, de er dets søyler!
Jeg går aldri til forlovelsesfester og aldri til bryllup.
Aldri. Disse offerdyr med krans og slør – å!
Gud fri og bevare enhver for å bli gift med noen som skriver bøker!
Det var ikke annet for meg å gjøre enn å slå meg på fornuften.
Ønsker du flere sitater av Bjørnstjerne Bjørnson?
Da bør du sjekke ut boken “Bjørnson” av Astrid Skår.
Hvilken av sitatene likte du best?
Fortell oss gjerne i kommentarfeltet nedenfor.