Ser du etter Hans Børli sitater?
Da har du kommet til riktig sted.
På denne siden får du mange flotte sitater av Hans Børli.
Se også:
Bøker av Hans Børli
Hans Børli Sitater
Av og til er jeg nødt om
å ta livet mitt med på
en aldri så liten luftetur.
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å TA BOLIG I SEG SELV.
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Tingene
sørger aldri over oss.
Vi er så redde for døden at vi glemmer å leve det bittelille sekundet vi er bevilget av evigheten.
Djupt i mørket mellom stjernene,
midt i den ytterst ensomhet,
er menneskehjertene alltid sammen.
Den som går med løkt i mørket, han ser ikke stjernene.
Årene har stjålet ansiktet mitt fra meg.
Livet er en dårlig roman av en stor dikter.
Jeg er aldri ensom når jeg er aleine.
Poesi er sild og poteter, en halvliter øl med sakte sig av doggdråper på glasset.
All skapningens brennende
ønske om et svar
er
svaret.
Alle er vi ensomme. Alle
behøver vi hverandre, likevel
er grensen mellom menneske og menneske
altfor ofte lukket og stengt
med rusten piggtrå av mismot.
Det er feigheten som holder liv i de fleste av oss.
Menneskene er ennå ikke modne for kommunismen.
Verden har altfor mange små store menn.
Instinktet er min forstand.
Det som er tidløst og evig i kunsten, er alltid moderne.
Den som ikke en eneste gang har hatet sin partner i ekteskapet, har heller aldri virkelig elsket han eller henne.
Angsten for ensomheten driver menneskene inn i den inverterte form for ensomhet som består i skramlende selskap.
Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg.
Den som ikke finner seg en slitesterk illusjon å leve på, han kan like godt grave seg ned med det samme.
De fleste offisielle sannheter er flettet av løgn.
Du kan tusle så lenge rundt deg sjøl at du blir aleine til slutt.
Den som har lengselen i seg,
er aldri fattig.
Lengselen kan legge
en blå kongekappe
selv over tiggerens
magre skuldre.
Alle virkelige dikt er spunnet av sorg.
Det rene, slumpartede lykketreff forekommer nokså sjelden.
Du må som regel rekke lykken en hjelpende hånd.
Få er de foreldre som til fulle har forstått hvilket enormt ansvar det ligger i dette å sette barn til verden og forme dem til tenkende og handlende og velgende individer.
Det er med lykka som med de ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull og nærmer seg leirplassen din når du ikke lenger jager etter den.
Lesning er en bra ting – bare du ikke får bokstøv i undringens blå øyne.
Vi sliter for å leve, men før vi veit ordet av lever vi for å slite.
Tro meg, uten kråker
ville ikke livet være det samme.
Dette er det vanskeligste av alt: å være seg sjøl – og synes at det duger.
Styrken – den virkelige styrke – har i si hand en stav som heter svakhet.
Det finnes bare ett slags hat: menneskets hat mot seg selv.
For en tyngde av autoritet det alltid hviler over en mann som virkelig kan sitt yrke, det være seg så «simpelt» det bare vil.
Dagen er et brev som aldri kommer.
Jeg hadde aldri noen vegger
rundt mitt liv, ikke noe tak
over det.
Det står et sted i Det gamle testamente at Gud angret da han skapte mennesket. Det kan jeg så godt forstå!
Det er alltid det sporløse
som setter de djupeste spor.
Freden –
freden er
en småfugl, ei linerle
som flyr duppende
til og fra
med strå i nebbet.
Moren eier ikke barnet, det er underlagt sin egen urokkelige bestemmelse.
I språket er det bare én bokstav som som skiller mellom lykke og ulykke. I livet enda mindre.
Akk ja – her sitter jeg
og pusser stjernene blanke
med et gammeldags mjukt pusseskinn
av semsket naturfølelse.
Drømmen er et tre
som vekser opp-ned.
Det er evnen til å se og oppleve skjønnheten som gjør mennesket til menneske.
Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.
Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser.
Ei regnvåt kråke på skigarn
er bedre enn ti engler i Himmerike.
Mot er ofte ikke annet enn mangel på fantasi.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.
Dét er menneskets storhet at
det er mindre enn sin lengsel.
Liberalismen er det verste av alt. Denne godfjottete toleransen som sier at alt skal tåles, alt skal behandles «objektivt».
Hvor fåfengt menneskene gjennom alle tider har kjempet mot naturen!
Tilsynelatende kan de nok overvinne og beherske den, heve seg over dens lover, men naturen kapitulerer aldri.
Se også:
Bøker av Hans Børli