Ser du etter Henrik Ibsen sitater?
Da har du kommet til riktig sted.
På denne siden gir vi deg et utvalg av de beste sitatene av Herik Ibsen.
Se også:
Bøker av Henrik Ibsen
Henrik Ibsen Sitater
Jeg er guttens mor; jeg får hjelpe; det er ikke mer enn jeg plikter; lage det som best når andre svikter.
Jeg sitter her og lever,
beruset i nuet intet mer jeg krever.
Nora, Nora, du est en kvinne!
Han var for sterk. Det sto kvinner bak ham.
Dessuten tok jeg til å eldes; jeg nærmet meg mot femtiårene.
Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene.
For den saks skyld vær uforsagt;
– man dør ei midt i femte akt.
De må ikke tro om meg at jeg ubetinget fordømmer kunstnerstanden.
Jeg antar der er mange som kan bevare sitt indre menneske ufordervet i den stand også.
Man kan ikke velge når man vil forelske seg.
Ei noen sjel kan alle favne hvis ikke først han elsket én.
Evig eies kun det tapte!
Herregud, en kan da ikke selv hjelpe for hvem en kommer til å holde av, vet jeg.
Inn i natten. Gjennom døden. –
Bakom demrer morgenrøden.
Det er gleden som adler sinnene.
Man skal ei lese for å sluke,
men for å se hva man kan bruke.
Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.
Jeg har tenkt og jeg har grublet meget i disse siste dage, – grublet så mangfoldig, så det til slutt begynte å løpe surr i mitt hode –
Frifinnelse er frifinnelse.
I har aldri elsket meg. I har bare syntes det var fornøyelig å være forelsket i meg.
Du var eslet til en blinkende knapp på verdensvesten, men hempen glapp.
Metodisk har jeg intet lært,
men jeg har tenkt og spekuleret,
og lest meg til en del av hvert.
Troll, vær dig selv nok!
Jeg søkte etter lykken ute i det fremmede, og aktet aldri på at jeg hadde et hjem hvor jeg kunne funnet den.
Natt og dag, vinter og sommer er den over meg – denne dragende hjemve etter havet.
Livsgleden, mor, – den kjenner I ikke stort til her hjemme.
Den store, nådeløse synd, – det er den synd å myrde kjærlighetslivet i et menneske.
Om fremtiden! Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om.
Vi har nu vært gift i åtte år. Faller det deg ikke inn at det er første gang vi to, du og jeg, mann og kone, taler alvorlig sammen?
Hun har noen ekstravagante former, ikke ganske stemmende med skjønnhetens normer, men hva er skjønnhet?
Mitt rike, – mitt halve rike for en hest!
Herregud, en kan da ikke gjøre noen bedre enn leke i denne velsignede verden.
Frihet gjør en kålorm selv til sommerfugl.
Dog stundom enn, som nu i denne time, en lønnlig lengsel ulmer i mitt bryst.
En kvinne, en kvinne, – hm, der er ingen som vet hva en kvinne er i stand til!
Hvis alt du ga foruten livet,
da vit at du har intet givet.
Er der noen nærmere enn far og sønn?
Jeg er fri! Jeg er fri! Jeg er fri!
Mitt fangenskaps liv er forbi!
Jeg er fri som en fugl! Jeg er fri!
Fristelsene er mangfoldige i denne verden, ser du.
Flertallet har aldri retten på sin side, sier jeg!
Hennes føtter – de er ikke ganske rene;
ikke armene heller, især den ene.
Men det er i grunnen ingen forringelse —
Jeg vil heller kalle det en betingelse.
Kjære, la oss ikke komme inn på følelser og slikt noe.
Hvem fanden bryr seg om enten det er farlig eller ikke!
Det er farlig å rive et gammelt tårn, en kan selv gå i løpet.
Forlovet mann er tapt for venners lag.
Kjøp eder en hund, herre.
Det er fra meg fremskrittene må komme, ellers kommer de aldri.
Hva nytter det å stå fast hvor alle ting ramler?
Alt for å finne det sannes mysterium,
– det er den ekte forskers kriterium.
Man skal ei lese for å sluke,
men for å se hva man kan bruke.
Det er handelens gang; det går opp for en og ned for en annen.
Du har aldri elsket noen utenfor deg selv, – det er kjernen i det hele.
Håpet er skjørt som markens blomster.
Bruden? Å, ja visst gråter hun litt; men det skal en aldri ense.
Ikke tusen ord seg prenter som én gjernings spor.
O, grubl ei over hva der ei kan endres …
At fremtid kan umulig komme;
ti når den kommer, er den omme.
Den absolutte fornuft avgikk ved døden i aftes kl. 11.
Jeg anser en mann å ha rett, som står i kompaniskap med fremtiden.
Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet.
Forandring er min lyst.
Jeg er båren til en gildere død.
Kallet er seg selv å være
sin egen sak til seier bære.
Sin broder hakker da ingen ravn.
Jeg vet hva kjærlighet er, jeg leste meget om det kapittel i min ungdom.
Ingen gjeld! Aldri låne! Det kommer noe ufritt, og altså også noe uskjønt, over det hjem som grunnes på lån og gjeld.
Angstens rappe såler.
Å elske, ofre alt og glemmes, det ble min saga.
Det var en fest kun, –
før natten den sorte;
hun var en gjest kun, –
og nu er hun borte.
Jeg må arbeide hvis jeg skal bære livet.
Alle mine levedager, så lenge jeg kan minnes, har jeg arbeidet, og det har vært min beste og eneste glede.
Men dagens krav er arbeid, ikke sang.
Hun var jo skapt for ham til elskerinne,
til viv for ham hun skaptes ingensinne.
Ja, tenke det; ønske det; ville det med; –
men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!
Alt skal en prøve, og velge det beste.
De siste gjester
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tok nattevinden.
Lite barn kan ei forstå
hva vi store voksne må.
En skål for blomsten, der den dufter smukt,
foruten tanke på å vorde frukt!
Å være advokat, det er jo så usikkert å leve av, især når man ikke vil befatte seg med andre forretninger enn de som er fine og smukke.
Nu vekk med sorg og klager! Følg meg, venner! I lystig drikkelag vi drukner dem!
Hva elskov er, vet ingen å forklare:
hvori den stikker, denne glade tro,
at en ble skapt til salig liv i to –
se, det kan ingen mann på jord besvare.
Den dame har ei sans for argumenter.
Å, sludder; blodet er aldri så tynt,
en kjenner seg alltid i slekt med Peer Gynt.
Jeg må! Jeg må; så byder meg en stemme i sjelens dyp, – og jeg vil følge den. Kraft eier jeg, og mot til noe bedre, til noe høyere, enn dette liv.
Å leve er en arvings plikt.
Herregud, et lykkelig ekteskap grunnes da ikke på penge, vet jeg …
Familielivet er visseligen ikke alltid så rent som det burde være.
Vi vil ei granske hjerter eller nyrer; – det er ei verv for støv, men for dets styrer.
Men kjæreste beste Nora, du danser jo som om det gikk på livet løs.
For barna, – de har jo mer kultur, de. Og flere fordringer til livet altså.
Avgjørelse! Avgjørelse for hele livet! Aldri kunne gjøre det om igjen!
Jeg har en sånn umåtelig lyst til å si: død og pine.
Men hvilket bunnløst svelg imellom dette – på den ene side ikke å begjære – og på den annen side å begjære og dog forsake.
Jeg visste det! Din sjel og ingen annen, er skapt for meg, – så roper lytt en røst, som aldri feiler og som ei bedrager.
En avslutning bør alltid være virkningsfull.
Og ekteskapet? Ja, det er et hav
av lutter fordringer og lutter krav,
som lite har med elskov å bestille.
Jeg ser at det liv vi to lever med hinannen, – det er i grunnen ikke noe ekteskap.
For det er dog en viss lykke i det å føle seg fri og uberoende til alle sider. Ha fullt opp av alle de ting som en kan falle på å ønske seg. Sånn utvendig da.
Å, De vet jo at nu holder jeg bare av en eneste én! Ikke av noen annen i hele verden! Kommer aldri til å holde av noen annen!
Døden stryker selv den største regning ut.
Vet du om noen flere gode Henrik Ibsen sitater?
Da må du gjerne tipse oss ved å bruke kommentarfeltet nedenfor.
Se også:
Bøker av Henrik Ibsen