Ser du etter Cora Sandel sitater?
Da har du kommet til riktig sted.
På denne siden har vi samlet en rekke sitater av Cora Sandel
Se også:
Bøker av Cora Sandel
Cora Sandel Sitater
Nyttårsaften vil tradisjonen og en viss følelse for det anstendige at man sitter oppe til klokken tolv.
Når man er ung lengter man ut, når man er gammel lengter man hjem.
Et faktum er vanskelig å skjule – lykkes det på én kant, så tyter det ut på en annen.
Vi tar livet som det er – det er nå engang en lortpøl.
Håpet er en nøysom plante, det skyter nye skudd i det dunkle for hver gang det blir ribbet. Utrydde håp er en lang historie, kanskje umulig. Det lever av ingenting som det gule lavet på steinen, det lever på tross av alt. Penger er ikke alt! Men det er nøkkelen til resten.
Av medgang kommer overmot, motgang er til for å få forstand av.
Det er med posten det vidunderlige må komme, det som setter en stopper for alt som er, vender opp og ned på tilværelsen, åpner fremtiden –
Sannheten om Alberte er at hun bare vet hva hun ikke vil. Om hva hun vil, har hun ingen anelse. Og det gir uro og sugen under brystet ikke å vite det. Hun går omkring som sin egen negativ, har denne skavank til alle de andre.
Ingenting, svarer hun kort. – Det er jo så at hun ingenting gjør. Hun bare går her, gjør ingenting og blir ingenting, mens livet ruller forbi etsteds langt borte, sønnenfor.
En leveregel som ligger ferdig i henne – å ha få ting, så få som mulig, å ta vare på og dra omsorg for dette liv.
… sånne hender som dine bør en ikke fremhve, men tvert imot skjule, barnet mitt –
Hvem har noensinne hørt tale om en sirkuskatt?
Etsted nede under lysklokkens rand sitter solen og skinner på andre land og andre mennesker. Dit er det man lengter, dit er det man reiser, der er det livet leves og begivenheter finner sted.
Sol hver dag. Kraftig rislende snevannsbekker under skaren – sterk, ram duft av våt mark og muld. Bakken og fjellene ligner flekkete kuer, hvite og grågule – og i det grågule stikker små, levende, kjøttaktig røde, tykke, glinsende skudd opp og brister alt her og der i lysende grønt.
Men hun går og går. Av de gleder som ikke kan tas fra en, er den å gå en av de største. Kjenne musklene arbeide, kjenne den sunne, gode varmen strømme omkring i en, mens klossethet og stivhet glir av som en ham en lar falle, og kroppen oppstår befridd, myk og ledig som efter god gymnastikk. Det er en tilflukt man henter nytt mot av, den eneste Alberte foreløpig råder over, foruten kaffen.
Vet du om flere sitater av Cora Sandel?
Da må du gjerne tipse oss ved å bruke kommentarfeltet nedenfor.
Se også:
Bøker av Cora Sandel